I morgen skal jeg være vitne, ikke noe jeg gleder meg til. Denne saken skjedde for 2 år siden og prøvd å glemme det for det er ikke noe man vil gå rundt å huske eller tenke på. Det var forsøk på drap på en kamerat av samboeren min ( knivstikking ). Når man ser noe sånt på nært hold og i virkligheten virrer det 10 000 tanker i hode, en ting jeg tenker mye på etter dette er at livet er alt for kort og setter pris på hver dag som kommer og går. Han som ble kniv stukket lå 4 timer på oprasjonsbordet og for hva, han var på feil sted til feil tid. Det kunne like så godt vært meg eller samboeren min eller en av di andre 2 vi var med.
NEI jeg gruer meg veldig kjenner jeg bare lyst til å gråte, for dette har satt preg på livet mitt eller våres.
Jeg er så takknemelig for at jeg har familien min.
Nå får jeg tenke på å legge meg for jeg trur det ikke blir så mye søvn.
Gleder meg til denne saken er ferdig og dem har fått sin straff.
Klem fra Linn